Personlige fortellinger:
Vi ble en familie gjennom adopsjon
Tema-artikler:
«Jeg vil ha først!»
skrevet av mamma Anne Helene september 2003
Noen morgener er mer slitsomme enn andre...
Jentene våre (6 og 3 år) har i lengre tid vært svært opptatt av hvem sin tur det er til å få først. Noen ganger synes jeg det tar helt av.
I dag morges ved frokostbordet:
Ungene skal få sin daglige skje med vitamintilskudd, og så setter
storesøster i gang: «Det er min tur først i dag!»
Lillesøster: «Næhei, jeg vil ha først!»
Storesøster: «Du var først i går.»
Lillesøster: «Nei, DU var først i går.»
Storesøster: «Mamma, ikke sant at lillesøster var
først i går.»
Jeg husker ikke og svarer noe oppgitt: «Spiller det så stor
rolle da? Begge får jo.»
Helt uinteressant.
Storesøster: «Jammen mamma, det er helt sant, lillesøster
VAR først i går!»
Lillesøster: «NEEEI, storesøster var først
i går!!!»
Sukk, hvem skal jeg tro på? Jeg mistenker at storesøster
snakker sant. Hun er nemlig veldig flink til å holde styr på ting.
Dessuten har ikke lillesøster helt føling med hva «i
går» egentlig innebærer, og hun er en
liten opportunist.
Jeg skjærer igjennom og bestemmer at storesøster får
først i dag.
Med det resultat at lillesøster setter i å stortute.
Æsj.
Jeg prøver meg med et forslag: «Da sier vi det slik at
siden storesøster får først i dag, så får
lillesøster først både i morgen og i overimorgen.»
Til min forundring og lettelse blir dette forslaget godtatt uten innvendinger.
Storesøster nikker ok, og lillesøster smiler igjen. Begge
gaper etter tur og får hver sin skje med flytende vitaminer.
Godt, da var det i havn.
De sitter rolig og spiser en liten stund, og så kommer neste
runde.
Lillesøster: «Mamma, jeg vil ha mer juice.»
Storesøster: «Nå er det min tur til å få først,
for du fikk først i stad.»
Lillesøster: «Næhei, jeg spurte først.»
Jeg: «Lillesøster spurte først, så da får
hun først nå.»
Storesøster begynner å vræle så snørr
og tårer spruter. Demonstrativt flytter hun esken med corn flakes
slik at den blir stående foran lillesøster, mens hun roper: «Ikke
se på meg!»
Lillesøster flytter esken til side og ser ertelystent på storesøster.
Storesøster: «IKKE SE PÅ MEG, SIER JEG! Mamma, lillesøster
ser på meg!»
Lillesøster smiler fornøyd.
Det topper seg for storesøster. Tiden er inne for å servere
illesøster
den ultimate trussel: «DA
BER JEG DEG IKKE I BURSDAGEN MIN!»
Nå har jeg fått nok.
Jeg fjerner esken med corn flakes fra bordet og sier ergerlig: «Nei,
nå får
dere holde fred! Det er ikke noe hyggelig med frokost når dere
krangler sånn. Bare hør hvordan dere høres
ut.»
Pappa, som hittil har betraktet det hele stilltiende over kaffekoppen,
blir med på en liten demonstrasjon.
Vi setter i gang å «krangle» høylytt om hvem
sin tur det er til å få mer kaffe først, hvem som
skal ha syltetøyet først, hvem som skal få mer
smør først, osv.
Gullungene ser først storøyd på oss.
Så ler
de henrykt.
Pappa og jeg avslutter, og jeg sier strengt: «Synes dere det
er noe koselig med sånn krangling, da?»
«En gang til!» hyler jentene begeistret i kor.
Vi gir opp og må le, vi også.
Så spiser vi videre i fred.
I omtrent fem sekunder.
Da kommer det fra lillesøster: «Jeg vil ha mer korn. Jeg
vil ha først.»
Så er det på'n igjen ...
* * *